Få kontroll på økonomien i januar: slik kommer du i gang

I desember kommer de fleste utbetalingene tidligere enn vanlig, mens lønna i januar kommer på vanlig dag. Da må desemberlønna vare lenger enn en vanlig måned, og i den tiden er det både jul, nyttår og januarsalg. Slik er det for desember 2026 og januar 2027:

Lønna i staten kommer den 12., og i desember 2026 kommer den dagen før, fordi den 12. er en lørdag, ifølge kjøreplanen til DFØ. Nav betaler pensjon og uføretrygd rundt den 20. hver måned, men i desember allerede den 11. Se datoene hos Nav. I privat sektor står lønningsdagen i arbeidsavtalen. Se alle lønningsdagene for 2026 og 2027.

Fordi skattetrekket er fullt igjen. De fleste har halv skatt i desember, så januarlønna blir lavere enn desemberlønna selv om lønna før skatt er den samme. Halv skatt er ingen rabatt: Skatten for hele året trekkes over ti og en halv måned. Slik fungerer halv skatt i desember.

I tillegg gjelder et nytt skattekort fra januar. Skattekortet for 2027 kommer i desember, og arbeidsgiveren henter det automatisk. Inntekten, rentene og fradragene i det er anslag fra Skatteetaten, og satsene følger statsbudsjettet for 2027. Stemmer ikke anslagene, blir du trukket for mye eller for lite, så sjekk dem og endre skattekortet hvis det trengs. Med skattekalkulatoren ser du omtrent hvor mye du får utbetalt.

Får du lønna for desember utbetalt i januar, regnes den som inntekt for det nye året. Etter skatteloven skattlegges lønn det året den blir utbetalt, så den trekkes etter skattekortet for 2027.

Mye av det som ble kjøpt i desember, betales i januar. Se etter disse regningene:

• Kredittkort og delbetaling. Julegaver betalt med kredittkort eller med betal senere kommer på fakturaen i januar.
• Strøm. Regningen for de kaldeste og mørkeste ukene er ofte blant de største i året.
• Årlige regninger. Forsikringer, abonnementer og medlemskap som fornyes ved årsskiftet, kommer gjerne samtidig. Slik setter du av til årlige utgifter.
• Egenandeler. Egenandelstaket gjelder per kalenderår. Har du hatt frikort, betaler du for lege og medisiner på blå resept igjen fra 1. januar.
• Prøveperioder. Strømmetjenester og abonnementer som var gratis i jula, går ofte over til full pris i januar.

Betal hele kortregningen hvis du kan. Kredittkort har gjerne over 20 prosent rente, så det som står igjen, blir fort dyrt. Klarer du det ikke, betaler du ned den dyreste gjelden først. Slik betaler du ned gjeld. Trenger du hjelp, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 på hverdager. Det er gratis.

Kontroll på økonomien betyr at du vet hva som kommer inn, hva som går ut, og hva du har igjen til neste lønning. Disse sju stegene kan du ta når som helst i måneden.

1. Finn ut hva du har og hva du skylder. Skriv ned saldoen på kontoene og all gjeld. Kredittkort og forbrukslån finner du i Gjeldsregisteret.
2. Se hva pengene gikk til. Gå gjennom kontoutskriftene for de siste tre månedene, desember med. Sorter utgiftene i noen få grupper, som bolig, mat, transport og abonnementer. Da ser du hva hverdagen faktisk koster.
3. La budsjettet starte på lønningsdagen. Følger budsjettet kalendermåneden, havner lønna og regningene den skal betale, i hver sin måned. Slik lager du budsjett fra lønning til lønning.
4. Sett av til faste utgifter og sparing først. Husleie eller lån, strøm, forsikringer og sparing kommer før du fordeler resten på mat, transport og fritid. Start gjerne fra en budsjettmal, og sammenlign med SIFOs tall for en husholdning som din.
5. Sett av litt hver måned til årlige utgifter. Da er pengene klare når forsikringen, bilen eller ferien skal betales. Slik regner du ut beløpet.
6. Betal ned den dyreste gjelden først. Kredittkort og forbrukslån har høyest rente, så det er der ekstra innbetalinger sparer mest. Snøballmetoden eller skredmetoden?
7. Bygg en buffer. Uten buffer havner neste uventede regning på kredittkortet. Hvor stor bør bufferen være?

Så følger du med. Se på budsjettet en gang i uka, og sammenlign det du har brukt med det du planla. Blir det trangt mot slutten av perioden, viser dagsbudsjettet hvor mye du kan bruke per dag fram til lønna kommer.

Det lønner seg å bestemme hva desemberlønna skal dekke før den kommer. Sett først av til regningene som skal betales før lønna i januar, og til det du trenger fram til da: husleie eller lån, strøm, mat og transport. Det som er igjen, er det du har til julegaver og julemat. Får du halv skatt, kan du legge noe av det ekstra til side for januar.

I Mnthly går budsjettet fra lønning til lønning. Budsjettsiden viser hvor mange dager som er igjen av perioden, og hvor mye du har igjen per dag til hverdagsutgifter, så du ser tidlig om desemberlønna kommer til å holde.

Nesten halvparten av oss hadde økonomiske nyttårsforsetter for 2026, ifølge en undersøkelse Norstat gjorde for DNB. 1 av 4 ville spare mer eller bruke mindre, og rundt 1 av 10 ville sette opp budsjett eller betale mer på lån.

Bruke mindre er vanskelig å holde, fordi det ikke sier hvor mye eller på hva. Gjør forsettet om til et beløp i budsjettet i stedet: et fast beløp som flyttes til sparekontoen den dagen lønna kommer, eller et tak på en kategori, som mat ute eller klær. Da ser du hver periode om du holder det. Sparer du til bolig, kan du lese om BSU og egenkapital.