Feriepenger og halv skatt: slik budsjetterer du juni og desember

Feriepengene regnes av lønna du fikk i fjor, som kalles opptjeningsåret. Etter ferieloven er satsen 10,2 prosent. Har arbeidsplassen tariffavtale med fem ukers ferie, er den vanlige satsen 12 prosent, skriver Arbeidstilsynet.

Er du over 60 år, får du en ekstra ferieuke og 2,3 prosentpoeng mer, altså 12,5 eller 14,3 prosent. Tillegget gjelder bare lønn opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Jobbet du ikke i fjor, har du ikke tjent opp feriepenger. Du har likevel rett til ferie, men den kan bli uten lønn. Bytter du jobb, får du feriepengene fra den gamle arbeidsgiveren siste lønningsdag før du slutter.

Ferieloven sier at feriepengene skal betales siste vanlige lønningsdag før ferien, men de fleste arbeidsgivere betaler dem i juni. Samtidig trekker de lønn for feriedagene. Har du fem ukers ferie, skal trekket tilsvare fem ukers lønn. Feriepengene er altså lønna for ferieukene, og det som er igjen etter trekket, er det ekstra du får i juni.

Har du hatt lønn hos arbeidsgiveren hele fjoråret, trekkes det ikke skatt av junilønna. Skatten er likevel ikke borte. Som Skatteetaten forklarer, trekkes skatten for hele året over 10,5 måneder, så de andre lønningene har litt høyere trekk.

Trekket for feriedagene regnes av lønna du har nå, mens feriepengene regnes av fjorårets lønn. Har du fått høyere lønn, vært lenge i foreldrepermisjon eller jobbet redusert i fjor, blir det mindre igjen i juni. Det kan bli mindre enn en vanlig måned.

Før jul trekkes det halv skatt av vanlig lønn. Arbeidsgiveren velger om det skjer i november eller desember, men de aller fleste har halvt trekk på lønna i desember. Overtid, bonus og honorarer har fullt trekk.

Halv skatt er ingen rabatt. Skatten for året blir den samme, og det ekstra du får i desember, har du betalt inn gjennom høyere trekk resten av året. Måneden etter er trekket vanlig igjen.

Si at du tjener 600 000 kr i året, både i år og i fjor, og har fem ukers ferie med 12 prosent feriepenger. Månedslønna er 50 000 kr, og feriepengene er 72 000 kr. Trekket for 25 feriedager blir 600 000 kr delt på 260 arbeidsdager, ganger 25, altså 57 692 kr. I juni får du da 50 000 − 57 692 + 72 000 = 64 308 kr, uten skattetrekk.

Med elleve vanlige måneder og junilønna blir lønna for året 614 308 kr. Skatten av det er omtrent 149 000 kr, regnet med skattekalkulatoren. Fordelt på 10,5 måneder blir det omtrent 14 200 kr i trekk en vanlig måned, og halvparten i desember.

I juni får du altså omtrent 28 500 kr mer enn en vanlig måned, og i desember omtrent 7 100 kr mer. Eksemplet er forenklet. Det faktiske trekket følger trekktabellen på skattekortet ditt, og noen arbeidsgivere regner trekket for feriedagene litt annerledes.

Budsjetterer du fra lønning til lønning, havner junilønna i perioden som starter på lønningsdagen i juni. Får du lønn den 20., er det perioden fra 20. juni til 19. juli. Desemberlønna havner på samme måte i perioden fra 20. desember til 19. januar. Har arbeidsgiveren din halvt trekk i november, havner den ekstra utbetalingen i perioden før.

Sommerferien og julen ligger altså i samme periode som ekstrapengene. Det er meningen med ordningen, men det er også grunnen til at pengene ofte er borte før perioden er over. Slik lager du et budsjett fra lønning til lønning.

1. Legg inn den faktiske junilønna. Standardbeløpet i planleggeren er en vanlig måned. Endre planlagt inntekt i juniperioden til det du faktisk får, så ser du hvor mye som er ekstra.
2. Bestem hva overskuddet skal gå til før det kommer. Sett av det ferien skal koste, og fordel resten på sparekategorier samme dag som lønna kommer.
3. Fyll på bufferen. Juni og desember er gode anledninger til å bygge opp penger til det uforutsette. Slik bygger du opp en bufferkonto.
4. Sett av til årlige utgifter. Forsikringer, kommunale avgifter og julegaver kommer uansett. Slik setter du av til årlige utgifter.

Vil du spare feriepengene til noe bestemt, kan du gi en sparekategori et sparemål med beløp og dato, for eksempel «Ferie neste sommer». Da ser du hvor mye du har spart til sammen i alle periodene. Deler du budsjett med noen i husholdningen, ser dere begge det samme.