Bufferkonto: hvor mye bør du ha?

En buffer er ikke sparing til noe bestemt. Den skal stå urørt til noe uventet skjer, og fylles opp igjen etterpå. Sparing til ferie, bil eller bolig har et mål og en dato, og bør stå for seg selv.

Bufferen er heller ikke det samme som pengene til årlige utgifter. Forsikringer, kommunale avgifter og julegaver vet du at kommer, så dem bør du sette av til hver for seg. Slik setter du av til årlige utgifter. Bufferen er for det du ikke vet om.

Start med de faste utgiftene dine i en måned: husleie eller boliglån, strøm, forsikringer, mat, transport og abonnementer. Det er det du må betale uansett. Gang med én, to eller tre, avhengig av hvor trygg inntekten din er og hvor mange som er avhengige av den.

Tabellen gjelder en husholdning med 20 000 kr i faste utgifter i måneden. Setter du av 2 000 kr hver periode, har du én måneds buffer etter ti perioder, altså litt under et år.

Hvor mye som er nok, varierer. Storebrand foreslår for eksempel 5 000 til 15 000 kr for unge og studenter, 15 000 til 25 000 kr for voksne uten barn og 30 000 til 50 000 kr for småbarnsforeldre. Har du fast jobb og er dere to om inntekten, kan én måned være nok. Er du alene om inntekten, har varierende lønn eller eier bolig og bil, bør du sikte høyere.

På en egen sparekonto med frie uttak, gjerne i samme bank som brukskontoen. Da kan du flytte pengene samme dag som du trenger dem, men du ser dem ikke hver gang du betaler med kortet. Velg en konto med best mulig rente uten begrensning på antall uttak.

Bufferen bør ikke stå i fond eller aksjer, fordi verdien kan være lav akkurat når du trenger pengene. Den bør heller ikke stå på BSU, fordi du må betale tilbake skattefradraget hvis du tar ut pengene til noe annet enn bolig.

Bestem et fast beløp, og overfør det til bufferkontoen samme dag som lønna kommer. Det som står igjen på slutten av perioden, blir sjelden spart. Et lite beløp hver periode er bedre enn et stort beløp du ikke klarer å holde.

Feriepenger, penger tilbake på skatten og halv skatt i desember er gode anledninger til å fylle på. Når bufferen har nådd målet, kan du flytte det faste beløpet over til annen sparing.

Har du dyr forbruksgjeld, er det lurt å bygge opp en liten buffer først, slik at en uventet regning ikke havner på kredittkortet. Deretter kan du bruke det meste av det du har til overs, på å betale ned gjelden.

1. Lag en sparekategori som heter «Buffer».
2. Åpne planleggeren og sett beløpet du vil sette av hver periode, for eksempel 2 000 kr. Det blir planlagt beløp i hver nye periode, så du trenger bare å gjøre det én gang.
3. Når lønna har kommet og du har overført pengene til bufferkontoen, fører du inn beløpet på kategorien.
4. Når du må bruke av bufferen, betaler du fra bufferkontoen. Øk beløpet på kategorien de neste periodene til bufferen er fylt opp igjen.

Da ser du hva som er satt av i hver periode, og i årsoversikten ser du hvor mye du har spart til sammen i løpet av året.

• Gi kontoen et navn. «Buffer» eller «Uforutsett» i nettbanken gjør det lettere å la pengene stå.
• Bestem på forhånd hva som er en nødsituasjon. Tannlegen og bilreparasjonen er det. Et tilbud på en ny telefon er det ikke.
• Fyll på etter at du har brukt av den. Øk det faste beløpet et par perioder til bufferen er tilbake der den var.
• Er dere to, snakk om bufferen også. Mange har en felles buffer på felleskontoen i tillegg til hver sin. Slik fordeler dere de felles utgiftene.