Budsjett fra lønning til lønning

Tenk deg at lønna kommer 20. september. I et vanlig månedsbudsjett havner lønna i september, men mesteparten av den brukes i oktober. Husleia som trekkes 1. oktober, havner i oktoberbudsjettet, selv om det er septemberlønna som betaler den.

Da ser september ut til å gå i pluss, og oktober ser ut til å gå i minus fram til neste lønning. Ingen av delene stemmer, og det blir vanskelig å se om du faktisk bruker mer enn du tjener.

Når budsjettet følger lønningsdagen, havner lønna og regningene den skal dekke, i samme periode. Da er det ett tall som betyr noe: hvor mye du har igjen til neste lønning.

Velg dagen lønna vanligvis kommer, så ser du hvilken periode du er i nå, og de neste periodene. Det er de samme periodene Mnthly lager når du velger den dagen som startdag.

I Mnthly velger du selv hvilken dag perioden starter, fra den 1. til den 31. Får du lønn den 20., går hver periode fra den 20. til den 19. i neste måned. Starter du på den 1., følger budsjettet kalendermåneden.

Øverst ser du inntekter, utgifter, sparing og resultat for perioden, og hvor mange dager som er igjen. Under står hver kategori med planlagt beløp, hva som faktisk er brukt og hva som er igjen.

Når en periode er over, oppretter du den neste. Beløpene fra planen din blir med, så du slipper å sette opp budsjettet på nytt hver gang.

I eksempelbudsjettet har paret fått 71 840 kr i lønn den 20. september. Samme dag satte de av 11 542 kr til sparing, BSU og aksjesparekonto, og lån og noen faste trekk gikk ut.

Fire dager ut i perioden har de brukt 12 808 kr. Husleia på 20 000 kr trekkes først 1. oktober, men den står i denne perioden, fordi det er denne lønna som skal betale den. Derfor ser de allerede nå at det meste av lønna er bundet opp, og hvor mye som er igjen til mat og alt annet.

1. Lag en gratis konto.
2. Opprett en husholdning og velg dagen lønna vanligvis kommer.
3. Bruk hurtigoppsettet, som legger inn vanlige kategorier som lønn, husleie, strøm, mat og sparing, eller lag kategoriene selv.
4. Sett et beløp på hver kategori. Kontoutskriften fra de siste månedene er et godt utgangspunkt.
5. Før inn kjøpene etter hvert, så ser du hva du har igjen.

Deler du økonomi med noen, inviterer du dem inn i samme husholdning. Da ser dere det samme budsjettet.

• Se på de siste tre periodene. Mat og småkjøp er ofte der pengene forsvinner, mer enn i de store regningene.
• Sett av sparing med en gang lønna kommer. Det som står igjen på slutten av perioden, blir sjelden spart.
• Fordel de store regningene. Kommunale avgifter, årlige forsikringer og tannlege kommer sjelden, men de kommer. Sett av litt hver periode, så blir de ikke en overraskelse.
• Gå gjennom abonnementene. Strømmetjenester, apper og medlemskap blir fort noen hundrelapper i måneden.
• Sammenlign med SIFO. SIFOs referansebudsjett viser vanlige forbruksutgifter for ulike husholdninger, som mat, klær og hygieneartikler. Bolig og strøm er ikke med. Med kalkulatoren kan du regne ut tallene for din husholdning og se hvor du ligger over.