Slik setter du av til årlige utgifter

Gå gjennom kontoutskriftene for det siste året, og se etter alt som ikke kommer hver måned. Dette er lett å glemme:

• Forsikringer som betales én gang i året, som bil, innbo og reise
• Kommunale avgifter, hvis du eier bolig
• Tannlege, briller og EU-kontroll av bilen
• Jul, bursdager og andre gaver
• Ferie og reiser
• Abonnementer og medlemskap som fornyes én gang i året

En husholdning har disse årlige utgiftene. Til sammen er det 57 400 kr i året.

57 400 kr delt på tolv perioder er 4 783 kr. Runder du opp til 4 800 kr, har du litt å gå på, og beløpet er lett å huske.

Over et helt år går regnestykket opp: 12 ganger 4 800 kr er 57 600 kr, litt mer enn utgiftene. Men utgiftene kommer ikke jevnt. Begynner husholdningen å sette av i januar, ser kontoen slik ut:

Kontoen går i minus i mars og fra juli til oktober, på det meste med 7 200 kr. Det er fordi ferien og kommunale avgifter kommer samtidig i juli, før det er satt av nok.

Det kan løses på to måter. Enten starter du med 7 200 kr på kontoen, som er det største minuset. Den bufferen blir stående, fordi utgiftene kommer til de samme tidene hvert år. Eller du begynner å sette av rett etter den største utgiften, her i august. Da går kontoen aldri i minus, og i juli året etter står det 22 200 kr klart når ferien og avgiftene skal betales.

Ja, det gjør det lettere. Står pengene på brukskontoen, er det fort gjort å bruke dem på noe annet. Mange har en egen regningskonto som de overfører til hver gang de får lønn, og betaler de årlige utgiftene derfra. En sparekonto med frie uttak fungerer også.

1. Lag en utgiftskategori som heter «Årlige utgifter».
2. Åpne planleggeren og sett beløpet på kategorien til det du kom fram til, her 4 800 kr. Det blir planlagt beløp i hver nye periode, så du trenger bare å gjøre det én gang.
3. Når du har overført pengene til regningskontoen, fører du inn 4 800 kr på kategorien. Da er de trukket fra det du har igjen å bruke i perioden.
4. Når regningen kommer, betaler du den fra regningskontoen. Den skal ikke føres inn i budsjettet en gang til, for pengene ble regnet med da du satte dem av.

Da viser budsjettet det du faktisk har igjen hver periode, og de store regningene blir ikke en overraskelse.

• Bruk feriepenger og halv skatt. Mange får feriepenger i juni og halv skatt i desember. Går de pengene til ferie og jul, kan du ta de postene ut av regnestykket og sette av mindre hver periode.
• Gå gjennom listen én gang i året. Forsikringer og avgifter går som regel opp. Juster beløpet når de nye prisene kommer.
• Ta med det som kommer annethvert år. EU-kontrollen er hvert annet år, men fordelt over to år blir den noen hundre kroner i året.