Snøballmetoden eller skredmetoden: slik betaler du ned gjeld

Du sorterer gjelden etter hvor mye som står igjen, fra minst til størst. Alt du har til overs etter minstebeløpene, går til den minste. Når den er betalt, legger du det den kostet hver måned, til på den neste. Slik vokser beløpet som en snøball.

Fordelen er at den første gjelden forsvinner raskt. Forskere ved Kellogg School of Management fant at jo større andel av gjeldskontoene folk hadde fått betalt helt ned, desto større var sjansen for at de ble kvitt all gjelden, uansett hvor store beløpene var. Les om studien.

Du sorterer gjelden etter rente, fra høyest til lavest. Alt du har til overs etter minstebeløpene, går til gjelden med høyest rente, som oftest kredittkortet. Når den er betalt, går hele beløpet videre til den med nest høyest rente.

Siden du betaler ned den dyreste gjelden først, betaler du minst renter til sammen. Ulempen er at det kan ta lang tid før den første gjelden er borte, hvis den dyreste også er den største.

Tenk deg tre gjelder: 30 000 kr på kredittkort med 22 prosent rente, 8 000 kr i delbetaling på en sofa med 12 prosent rente og et forbrukslån på 60 000 kr med 16 prosent rente. Minstebeløpene er 900, 400 og 1 500 kr, til sammen 2 800 kr i måneden. Du bestemmer deg for å betale 5 000 kr i måneden til sammen.

Med 5 000 kr i måneden er du gjeldfri etter to år i stedet for nesten fem, og du sparer mellom 26 000 og 27 000 kr i renter sammenlignet med å betale bare minstebeløpene. Forskjellen mellom de to metodene er rundt 700 kr. Skredmetoden er billigst, men med snøballmetoden er den første gjelden borte etter fire måneder i stedet for elleve.

Utregningen bruker nominell rente, regnet måned for måned, og faste minstebeløp. På kredittkort synker ofte minstebeløpet med saldoen, og da tar det enda lenger tid å bli gjeldfri med bare minstebeløpene.

Er rentene nokså like, eller har du gitt opp nedbetalingsplaner før, bør du velge snøballmetoden. Den første seieren kommer raskt, og det gjør det lettere å holde ut. Er det stor forskjell på rentene, og den dyreste gjelden er stor, bør du velge skredmetoden. Da kan forskjellen bli mange tusen kroner.

Det viktigste er å velge én og holde deg til den. Begge metodene forutsetter at du ikke tar opp ny gjeld underveis, og at beløpet du betaler, blir stående når en gjeld er borte.

Gjeldsregisteret viser forbruksgjelden din: kredittkort og forbrukslån. Boliglån og billån er ikke med, men dem finner du i nettbanken. Skriv opp saldo, rente og minstebeløp for hver gjeld før du bestemmer rekkefølgen.

Har du mer gjeld enn du klarer å betale, kan du ringe Nav på 55 55 33 39 for gratis økonomi- og gjeldsveiledning. Les mer hos Nav.

1. Lag en utgiftskategori for hver gjeld, for eksempel «Kredittkort», «Delbetaling sofa» og «Forbrukslån».
2. Sett minstebeløpet på hver kategori, og legg det ekstra beløpet på gjelden du betaler ned først. Med snøballmetoden i eksempelet blir det 2 600 kr på delbetalingen, 900 kr på kredittkortet og 1 500 kr på forbrukslånet.
3. Betal samme dag som lønna kommer, og før inn betalingene. Da er pengene trukket fra det du har igjen i perioden før du begynner å handle.
4. Når en gjeld er betalt, flytter du beløpet i planleggeren over til den neste. Summen til gjeld skal være den samme.

Legger du inn restgjeld og rente under «Lån» på kategorien, viser årsoversikten når hver gjeld er nedbetalt, og når dere er gjeldfrie. Restgjelden oppdaterer du selv fra nettbanken, og budsjettet sørger for at beløpet til gjeld er satt av hver periode.

• Ha en liten buffer først. Uten buffer havner neste uventede regning på kredittkortet, og da går gjelden opp igjen. Slik bygger du opp en buffer.
• Stopp ny gjeld. Legg bort kredittkortet, og si nei til delbetaling til gjelden er borte.
• Spør om lavere rente. Et lån med lavere rente kan samle den dyre gjelden, men bare hvis du ikke tar i bruk kredittkortet igjen etterpå.
• Bruk ekstra penger på gjelden. Feriepenger og penger tilbake på skatten gir en ekstra innbetaling som forkorter tiden.