Lønner det seg å betale ekstra på boliglånet?

Eksempelet bruker det samme lånet som lånekalkulatoren: et annuitetslån på 3 000 000 kr med 5 prosent nominell rente over 25 år. Terminbeløpet er 17 538 kr i måneden, og til sammen blir det 2 261 310 kr i renter. Det du betaler ekstra, går rett til avdrag, og terminbeløpet er det samme som før.

Det du betaler ekstra tidlig i lånet, sparer renter i alle årene som er igjen. Derfor sparer du over 120 000 kr i renter på å betale inn 50 000 kr med en gang, mer enn dobbelt så mye som selve beløpet. Jo senere i lånet du betaler ekstra, desto mindre sparer du.

Tallene er før rentefradraget. Etter fradraget på 22 prosent blir besparelsen med 1 000 kr i måneden rundt 203 000 kr.

Vil du regne på ditt eget lån, kan du skrive det inn i kalkulatoren under. Prøv så med kortere nedbetalingstid. Det gir et høyere terminbeløp, som er det samme som å betale ekstra hver måned, og du ser hvor mye mindre du betaler i renter.

Når du betaler ned lånet, slipper du renta på det du har betalt. Men du mister også rentefradraget. Du får fradrag for 22 prosent av rentene, så med 5 prosent rente koster lånet deg egentlig 3,9 prosent. Det er avkastningen du får på en ekstra innbetaling, uten risiko.

Renter på en sparekonto skattlegges også med 22 prosent. Med 4 prosent sparerente sitter du igjen med 3,12 prosent. Siden begge regnes med samme sats, er regelen enkel: sparekontoen lønner seg bare hvis sparerenta er høyere enn lånerenta. Sjekk begge i nettbanken.

Aksjer og fond kan gi både mer og mindre enn lånerenta over tid, og det tar ikke denne guiden stilling til. Ekstra nedbetaling er det eneste av alternativene der du vet på forhånd hva du får.

• En buffer. Det du betaler inn på lånet, er bundet i boligen, og det er ikke sikkert du får låne det igjen når du trenger det. Ha penger til det uforutsette på en egen konto først. Slik bygger du opp en buffer.
• Dyrere gjeld. 1 000 kr på et kredittkort med 22 prosent rente sparer deg mer enn 1 000 kr på et boliglån med 5 prosent. Betal ned kredittkort og forbrukslån før boliglånet. Slik betaler du ned gjeld.
• Fastrente. Betaler du ekstra på et fastrentelån før bindingstiden er over, kan det koste overkurs hvis rentene har falt. Spør banken før du betaler.

Det varierer fra bank til bank. Hos noen blir nedbetalingstiden kortere, mens terminbeløpet er det samme. Hos andre blir terminbeløpet lavere, og nedbetalingstiden er den samme. Spør banken hva som gjelder for ditt lån, og om du kan velge.

Kortere nedbetalingstid gir mest spart i renter, fordi hele terminbeløpet fortsatt går til lånet. Blir terminbeløpet lavere, sparer du mindre, men du får mer å rutte med hver måned.

I Mnthly kan en utgiftskategori være et lån. Årsoversikten viser da når lånet er nedbetalt, hvor mye rente som er igjen, og når husholdningen er gjeldfri.

1. Åpne kategorien for boliglånet, og fyll inn restgjeld, nominell rente og datoen restgjelden er fra, under Lån. Tallene finner du i nettbanken.
2. Sett terminbeløpet på kategorien i planleggeren, her 17 538 kr. Det du planlegger på kategorien, regnes som det du betaler hver måned.
3. Øk beløpet med det du vil betale ekstra, for eksempel til 18 538 kr, og velg å oppdatere denne perioden også når du lagrer. Årsoversikten viser den nye datoen og renta som er igjen.
4. Betaler du inn en engangssum, fører du inn den nye restgjelden og datoen fra nettbanken.

Restgjelden går ikke ned automatisk når du fører betalinger, fordi bare banken vet hvor mye som er avdrag og hvor mye som er renter. Oppdater den av og til. Siden budsjettet går fra lønning til lønning, ser du samtidig om det ekstra beløpet går opp med resten av utgiftene i perioden.