Dagsbudsjett: hvor mye kan du bruke per dag fram til lønn?

Skriv inn hva du har på konto nå, og summen av regningene som skal betales før lønna kommer. Velg så dagen du får lønn.

Dagen i dag teller med, men ikke lønningsdagen. Kommer lønna i morgen, er det én dag igjen. Beløpet per dag er rundet ned til hele kroner, så du ikke bruker mer enn du har.

Kalkulatoren teller fram til datoen du har valgt. Er den en lørdag, søndag eller helligdag, kommer lønna ofte siste virkedag før. Da har du regnet med en dag eller to for mye, og det er bedre enn det motsatte. Se lønningsdagene for 2026 og 2027.

Regnestykket har tre steg:

1. Finn ut hva du har. Se på saldoen på kontoen du bruker til daglig, og legg til penger på andre kontoer som du faktisk kan bruke.
2. Trekk fra regningene som gjenstår. Det er alt som forfaller før lønna kommer, og som ikke er trukket fra kontoen ennå, for eksempel husleie, strøm, avtalegiroer og abonnementer.
3. Del på dagene fram til lønn. Tell med dagen i dag, men ikke lønningsdagen.

Har du 9 000 kr, 2 400 kr i regninger og 12 dager igjen, er det 6 600 kr å fordele. Det blir 550 kr per dag. Beløpet skal dekke alt som ikke er en regning: mat, transport og det du ellers handler. Maten er ofte den største delen. Så mye regner SIFO med til mat.

Ta bare med penger du faktisk kan bruke før lønna kommer. Det er tre ting det er lett å regne feil på:

• Kreditt er ikke penger du har. Ledig ramme på kredittkortet skal ikke med. Har du brukt kortet, er kredittkortregningen en av regningene du trekker fra, hvis den forfaller før lønn.
• Sparepenger holdes utenfor. Penger du har satt av til noe annet, er ikke en del av dagsbudsjettet. Det gjelder også bufferen, som er til det uforutsette.
• Betalte regninger skal ikke trekkes fra. De er allerede borte fra saldoen. Trekker du dem fra en gang til, blir dagsbeløpet lavere enn det skal være.

Får dere lønn på forskjellige dager, regner dere fram til den første lønna som kommer, og så på nytt den dagen. Les mer om felles økonomi med ulik lønningsdag.

Dagsbeløpet gjelder den dagen du regner det ut. Bruker du mindre en dag, blir det mer til dagene som er igjen. Bruker du mer, blir det mindre. Derfor bør du regne på nytt med saldoen du har i dag, i stedet for å holde fast ved tallet fra forrige uke.

Si at du har 550 kr per dag i 12 dager, og bruker 1 000 kr på en storhandel den første dagen. Da er det 5 600 kr igjen til 11 dager, altså 509 kr per dag. Det er lite å justere når du tar det med en gang. Venter du til det er tre dager igjen, må de tre dagene ta hele forskjellen.

Regn også på nytt når en regning er trukket, og når det kommer inn penger du ikke hadde regnet med.

Da er det ingenting å fordele, og kalkulatoren viser hvor mye du mangler. Gjør noe før regningene forfaller:

• Be om utsettelse. Ta kontakt med den som har sendt regningen, før fristen går ut. Mange gir noen dagers utsettelse eller deler opp beløpet når du spør i tide.
• Sett sparingen på pause. Faste overføringer til sparing kan du stoppe eller sette ned til lønna kommer.
• Få hjelp hvis det skjer ofte. Du kan ringe Nav på 55 55 33 39 for gratis økonomi- og gjeldsveiledning. Les mer hos Nav.

Mangler du penger måned etter måned, er det ikke dagsbeløpet som er problemet. Da er utgiftene større enn lønna, og det ser du først i et budsjett for hele perioden.

Kalkulatoren viser hva du kan bruke med pengene du har akkurat nå. Et budsjett gjør det samme før lønna kommer: Du bestemmer hvor mye som går til regninger og sparing, og ser hva som er igjen til resten. Slik lager du et budsjett fra lønning til lønning.

I Mnthly går budsjettet fra lønning til lønning. Du ser hva som er igjen i hver kategori og hvor mange dager som er igjen av perioden, så du har tallene du trenger for å regne ut dagsbeløpet.